Meny

Stiftelsen av Norsk Forening for bruk av politihunder (senere Norsk politihundelag)

Norsk Politihundeforening som ble stiftet den 22.10.1916, var en forening som hadde til formål «at samle alle politimænd og andre i saken interesserte personer til fremme av hundens anvendelse i polititjenestene, samt kjendskap til oppdræt og dressur av dertil godkjente hunderaser». Som det fremgår, var denne foreningen åpen for alle med interesse for politihundesaken.

 

Da Oslo Politis Tjenestehundklubb (OPTK) ble stiftet i 1926, var  det flere av dem som deltok på stiftelsesmøtet som hadde visse betenkeligheter med stiftelsen av den nye organisasjonen. Man var redd for at denne skulle komme i opposisjon til Norsk Politihundeforening, som jo de fleste var medlem av. Man ble enige om at OPTK skulle være en  lokal forening, underlagt Norsk Politihundeforening. Deretter ble det enstemmig vedtatt å etablere OPTK. Fra protokollen her, kan vi lese at en senere meget omtalt person, politifullmektig Sverre Riisnes, var formann i perioden 1929-1930. 

 

I 1930 ble opdagelsechef Reidar Sveen valgt til formann i OPTK, etter forslag fra Riisnes. Dette vervet hadde han frem til 1934. Sveen hadde i perioden etter at han var blitt formann, en del kontakt med Norsk Politihundeforening. Han ville gjerne bort i fra denne, da foreningen, etter hans mening, hadde et for sterkt sivilt preg. Han mente at politihundearbeidet måtte forbeholdes polititjenestemenn. Tanken om en ny landsomfattende forening hadde oppstått. På OPTK's styremøte den 19. september ble forslag om et landsforbund for politihundesaken, fremmet av politifullmektig Sverre Riisnes. det ble enstemmig vedtatt å sende et skriv til politikamrene som kunne tenke seg å være interessert i saken. det ble handlet rask, og allerede 23. september 1932 ble det sendt et skriv til en rekke politimestere.

 

Flere politimestre svarte positivt og tilkjennega at etablering av en slik landsomfattende forening, ville få deres støtte. Kort etter dette ble innkalt til et konstituerende møte den 8. november 1932

kl. 18.00 i Møllergaten 19 i Oslo. Fra det konstituerende møte i «Norsk Landsforening for bruk av politihunder», gjengis ordrett fra protokollen:

«Tirsdag 8.11.31 kl. 18.00 avholdes et møte på Oslo Politikammer til drøftelse og mulig stiftelse av en landsforening innen politiet for bruk av hund i politiets tjeneste. Møtet var sammenkalt på initiativ av formann i Oslo Politis Tjenestehundklubb, hr. opdagelseschef Sveen, og politifullmektig Riisnes.

 

Følgende for saken interesserte herrer var møt: Opdagelkseschef Sveen, politiinspektør Raadim (Oslo), politifullmektig Riisnes og Schønning (Oslo), politimester Søhr (Aker), politimester Selmer (Bergen), overbetjent Redvald Larsen (Oslo), overbetjent Fjeld (Fredrikstad), lensmann Solerød (Rakkestad), politibetjent Eugen Hansen (Bærum), politibetjent Sand (Bærum), politibetjent Vandbak (Bærum), politibetjent Ruud (Bærum), politibetjent O. Pedersen (Aker), politibetjent Næss (Drammen), politibetjent Grepperud (Aker), politibetjent Søberg (Aker), politibetjent Røtterud (Aker). politibetjent Siljholdt (Aker), politibetjent Stenbek (Aker), formann i Norsk Politiforbund, Rutledahl (Bergen), politibetjent Rutledahl (Lillestrøm), politibetjent Gjeving (Trondheim), politibetjent Dragvold (Trondheim), politibetjent Hafredal (Oslo), overkonstablene Meltzer og Bang Nilsen (Oslo), politikonstablene Wienholdt, Lien, Borgen Ødegård, Lauten, Tjørn, Velgren, Hansen, Edvardsen, Preiss, Gulbrandsen og Lie (alle Oslo), til sammen 41 personer.

 

Det fremkom ingen innvending mot å stifte en sådan forening.

 

Odagelseschef Sveen fremla utkast til lover, som ble vedtatt med små forandringer.

 

Som dirigent på møtet valgtes efter forslag fra politimester Søhr, hr. opdagelseschef Sveen.

 

Sveen refererte innkomne skrivelser, innkommet som svar på utsendt circulære angående saken. Han opplyste at Aker og Oslo Politikammer i stor utstrekning innrømmes tjenestefrihet for sine funksjonærer som holder hund, hvoretter man gikk over til å behandle de enkelte lovparagrafer.»   

 

​Så langt direkte fra protokollen. det ble en del diskusjoner om innholdet i de forskjellige paragrafer. det var noen som ville at det skulle nevnes i loven hvilke hunderaser som skulle benyttes. Dette ble nedstemt. et annet diskusjonsemne var hvorvidt foreningen skulle være åpen for sivile personer. Noen mente at de best dresserte hundene oftest fantes hos privatpersoner. Dette ble motgått av mange.

 

Det endelige vedtak gikk ut på at foreningen bare skulle være åpen fort polititjenestemenn og fengselsfolk. Alle var enige om at kontingenten ikke burde settes høyere enn kr. 3,- pr. år «for medlem både av landsforeningen og lokalforeningen».    Etter at loven ble vedtatt, bragte overbetjent Redvald Larsen på banen: "hvad skal foreningens navn være?". Han foreslo "Norsk Landsforening for bruk av politihunder". Dette forslaget ble enstemmig vedtatt, og foreningen etablert.

 

På organisasjonen sitt årsmøte den 24. januar 1940, vedtok organisasjonen å endre navn til Norsk Politihundelag, da det gamle navnet ble for lang og tungt.

 

Kilde: Norsk Politihundelag jubileumshefte år 2007 (75 år).